mandag 21. april 2014

..og plutselig stod det en garasje der!

Det hendte i de dager at HM begynte å bygge garasje. Så var han og snublet litt fra et tre, da, og garasjeprosjektet ble mildt sagt skrinlagt. Jeg mener, det er mange ting jeg kan, og det er mangt jeg ikke kan som jeg likevel hiver meg over, men å bygge en garasje? Nei. Det er for meget.

Men den godeste HM, han er en skikkelig stapeis (det er et positivt ladet ord om du bor nord for polarsirkelen, jeg lover). Så i kaldeste, mørkeste vintertida gjenopptok den friskmeldte, motiverte hobbysnekkeren arbeidet. Jeg ble til og med rekvirert ut. "Du må holde der og så reiser vi bare opp denne veggen" og jeg bare "Hæ?? Kan da ikke bare reise opp en vegg sånn uten videre??". Men man kan det, skjønner du. I alle fall når mannen har bygd reisveggene i moduler som ligger på betongflata og bare venter, lengter, etter å bli reist opp. Gikk så fint at jeg trodde det knapt selv om jeg stod der og vitnet hele hendelsesforløpet. Med mine stivfrosne, men entusiastiske, fingre.

Jeg har vært ute og hjulpet på prosjektet. Det har mannen satt stor pris på. Jeg målte og kappet og skrudde og holdt. Men min rolle er svært beskjeden. Det er mannen i huset som skal ha absolutt all æren for at vi nå har en tørr garasje å parkere begge bilene i. Et loft å klatre opp og plassere alt turutstyret på. Et sted å fylle opp med sykler, akebrett, verktøy, dekk, soveposer, fiskestenger, lavvo, to små juniorverktøyskasser, leketraktorer, en henger…i det hele tatt.

Vi har fått opp garasjen!!!


Reisverket er kommet opp.

Her har jeg vært ute og knipset litt bilder en mørk og kald januarkveld. Etterpå løp jeg inn og drakk en varm kopp med kakao, til lyden av hammerslagene fra HM. Okei. Ikke helt sant, for han spikrer ikke, og jeg drikker sjelden kakao med mindre en av guttene har mast seg til servering, men det var nok ikke langt unna. Kanskje en kopp te til lyden av skrumaskinen.

Selveste HM.
Er så flott den mannen. Og flink. Skikkelig flink. Tenk å kunne vært bare halvparten så handy!

Og tenk så vakkert det kan være med garasjebilder, da!

Vi har ei gran som står mellom oss og naboene som er klint opp i garasjen. Mannen vil gjerne kappe den, men jeg mistenker at både naboene og jeg gjerne vil se at den får stå. To be continued, liksom.

Dette stillaset stod jeg og vaklet på mens jeg forsøkte å skru fast noen lekter, eller noe. Følte meg ikke veldig høy i hatten. Mannen i huset trakterte plankene som om det var fast grunn. Det samme gjorde treåringen. Toåringen også, forsåvidt, den gangen han klarte å snike seg opp dit uten at jeg fikk det med meg. Storfornøyd, var han. 

Upåklagelig utsikt. 
Vi skal sette inn vindu på loftet vendt mot havet. Jeg ymtet frampå om at det kunne bli et jenterom, hvor jeg kan få innrede med rysjer og blonder og trekke meg tilbake fra testosteronet i hovedhuset. Da holdt mannen på å sende meg sporenstreks inn igjen. Ingen fare for mye blondetakter her i gården, uansett, det er ikke min stil. Men et uforstyrret rom bare for mammaer, jatakk. Mistenker at jeg ikke en gang ville enset blondene.

TA-DA!

Huset vårt ser nesten litt sånn dukkeaktig ut ved siden av garasjen, men du og du så praktisk! Jeg har ei venninne som advarte meg og sa "ikke la ham sette opp garasjen før dere har pusset opp ferdig inne i huset!". Hun snakket visst av erfaring. Jeg skjønner hva hun mener, men likevel, jeg elsker den garasjen. Nesten like mye som mannen. Når jeg nå i tillegg har motet meg opp og har sluttet å parkere på utsiden av garasjeportene, så er det bare himmelsk. Om det regner kattunger og jeg har tre sovende gutter og ørten handleposer som skal være med inn, er det ikke lenger noe problem. Jeg smiler av den utfordringen nå.

Garasje, I love you. Så får det heller være at du kommer til å stjele den nevenyttige mannen min i tiden som kommer. Jeg lager god middag, så han kommer vel smått inn igjen. 

fredag 8. november 2013

Tavlemaling til besvær

Okei, så ble jeg litt inspirert. 
Av alle disse flotte interiørbloggerne som forteller så varmt om tavlemaling, og viser fram delikate bilder av en lekker vegg klar til å skrives på. Det er praktisk og kult, og jeg er visst lettpåvirkelig som bare det. 

Lenge har jeg drømt om en god familieplanlegger på veggen tilknyttet kjøkkenet vårt. Hvor vi kan skrive middager og avtaler og ulike beskjeder. Dermed gikk jeg til innkjøp av sendte jeg HM for å kjøpe tavlemaling (la oss ikke snakke om den avsindige prisen). Sju måneder senere åpnet jeg malingsboksen, og følte meg riktig flink der jeg vasket og klargjorde endeskapet av kjøkkenet vårt. Godt synlig fra spisestua skulle herligheten lyse mot oss. 

Utgangspunktet. So far so good.
Jeg malte først et strøk, det virket tilsynelatende greit nok, deretter et andre strøk. Da begynte jeg å ane ugler i skapet. 

Ser dere strekene? Det ble rett og slett intet glatt og fint resultat, og jeg har noen timer med maling bak meg, altså. Likevel, med økende antall unger har jeg lært meg å fire på kravene, og fruen valgte optimistisk å ta sin tabula rasa i bruk.

Ser jo ganske stilig ut, men å måle opp ti cm for hver rekke, og tegne denne menyen med linjal hver eneste uke frister i grunn ikke til gjentakelse. Sånn helt ærlig talt.

Men ja, her var jeg fornøyd med egen innsats.

Når den øverste tavla skulle angripes begynte jeg atter igjen å tvile over mine evner. Jeg er elendig på veggord.. 

Nå nærmer vi oss noe..

..og der var vi i boks! Et svært passende veggord for vår familie..
:)

Men jeg kan altså ikke for at jeg føler meg ført bak lyset av alle disse flotte interiørbloggerne. Ingen har skrevet noe om hvor skjoldete tavla ble (men det kan jo være min helt egne fortjeneste..). Ei heller er det nevnt med et ord hvor mye kritt egentlig drysser. Hvor vanskelig det er å tørke bort. Hvor lite plass du faktisk får til å skrive noe vettugt, fordi, vel, kritt funker ikke til små bokstaver. Dessuten er det ingen som har advart meg mot at kritt og unger er som lys og møll…

Tror ikke eldstemann var særlig fornøyd med menyen, gitt..

Og nå, fjorten dager etter at jeg gjennomførte dette drømmeprosjektet, er det stort sett bare ungene som benytter seg av tilbudet. Fruen i huset er evig takknemlig for at vi etter hvert (vi skal gjøre det, altså!) skal sette dekksider over malinga. Dessuten ønsker jeg meg en sånn snerten wallsticker-sak for familieplanlegging til jul. Har sett på mange ulike interiørblogger at det er supert, og selv om jeg kjenner jeg tviler litt, så er jeg jo evig optimist! :)

God helg!

lørdag 2. november 2013

Isolering av kaldloft

Mannen er friskmeldt og familien har på ny tatt arbeidshanskene på. HM er snart ferdig med å isolere loftet, og gjett om det har hatt stor effekt på temperaturen oppe i andre etasje. Jeg regner med det får litt å si på strømregninga også, og så håper vi at isete takrenner er en saga blott. 

Vi hjelper gladelig til med kvalitetssikringa! Det er viktig at isolasjonen er akkurat passe myk å hoppe på.. 

Åsstedet denne senhøsten. Forhåpentligvis fortsetter oppussinga med rommet bak denne trappa, dere husker kanskje dette innlegget? 

Det blir bra altså! 

Nå skal jeg hive meg rundt og rydde litt i kjøkkenskapene, mamma kommer på besøk i morgen, skjønner dere..

God helg! :)

onsdag 23. oktober 2013

Sinnasnekker`n neste?

Ja, hadde ikke det vært noe, tro? 
Med mine mørke ringer under øynene etter fire år med alt for lite søvn kunne jeg sendt inn et tårevått videoklipp til den godeste Sinna-Otto. Pent dantert med tre gutter kravlende over meg mens de lekte med isolasjonen som enda ikke har kommet på plass oppe på kaldloftet. Det ville garantert gitt oss et kamerateam på døra etterpå. De har jo tross alt vært så langt nord som til Tysfjord, så geografisk beliggenhet burde ikke være noe hinder. Hadde jeg filmet litt av det som ikke er ferdigstilt enda, eller lagt med et bilde av mannen som i skrivende stund ligger på sofaen og spiller på PS3`en er jeg sikker på at Otto ville kommet ridende som en ridder i skinnende rustning (artic truck`en hans slår en hvilken som helst hest, spør du meg). 

Jeg kunne alltids ha skrevet om statusen her på huset, vist fram noen bilder av møblementet vårt. Kaos er det til gangs. Jeg har hatt lite tid, lyst eller penger til å gjøre noe når det kommer til interiør. Og i hvert fall ikke nå som bemanningen har vært redusert med 50 %. And, lets be honest, det er den verneverdige mannen som står for det aller meste av oppussingsprosjekter her hjemme. Jeg bare passer på å skryte av ham underveis, og blogge litt om det som skjer etterpå. Det er min hovedjobb. Sånn sett glir vi jo fint inn i et hvilket som helst Sinnasnekker`n-program. Hva tror dere, er dette potensiell tv-underholdning? 

Ja. La oss vise fram litt av herligheten. Her ser dere en vegg som ble malt, for så å lide under at malingsspannet ble tomt. Vi sluttet å bruke dette rommet til noe annet enn lagring/midlertidig kontor/klesskap, så det har ikke blitt gjort noe mer etter at malinga var oppbrukt.

Listverk som heller ikke ble malt den gangen jeg, med stor kul på magen, fikk litt redebyggeroverdose over meg og gjøv løs på stua med en aldri så liten minioppussing. Vi skal ikke pusse opp stua enda (og har faktisk ikke gått i den fella at vi har revet alt som ikke er på stell enda..), men da jeg satt og kikket på den salige blandinga av bondeblått, oransjerødt og masse gulnet treverk var jeg nødt til å svinge malekosten. Har ikke angret, men har innsett at jeg kunne spandert enda litt mer maling. 

Dette bildet ville sannsynligvis fått Sinnasnekker`n til å sett rødt, han ville kjeftet oss huden full.. Det hjelper vel ikke særlig med de kule putene fra Black Design..?

Jepp. Kabler rullet opp og hengt vekk fra de tre piratene våre. Vakker utsikt fra frokostbordet inne på spisestua, eller hva? 

Snille mellombror har forsøkt å dekorere over skavankene våre..

Jadda. Hva er vel et oppussingsprosjekt uten plast?? 

Plast og ledninger i salig forening. Er du ikke fryktelig misunnelig på hjemmet vårt nå?

Blogginnlegget er inspirert av den siste tids Bak Fasaden-fokus. Det er morsomt nok i liten grad, for all del, men jeg nå en gang der at jeg er oppriktig glad det fortsatt fins interiørbloggere der ute som kan inspirere og glede. Noe av det koseligste som fins er å klikke seg inn i noen andres hjem og drømme seg bort til bilder av rene himmelriker. Speilblanke kjøkkenvasker, vinduer uten klissete leverposteiflekker, duker som tydeligvis får ligge i fred på bordet. At noen opplever disse henrivende interiørbloggene som nedbrytende skryt får så være, jeg er stor tilhenger av Foran Fasaden-bilder på nett. 

Misforstå meg rett - det er fint at vi kan være ærlige en gang i blant, og det er fint at de som føler seg mislykket som følge av at alle andre tilsynelatende er så perfekte får seg en aldri så liten oppvåkning, men som dere ser så har jeg mer enn nok kaos og ufliddhet her hjemme til at jeg trenger å lese om det så mange andre steder. Er vi virkelig så usikre på oss selv at vi lar naboens glansfulle statusoppdateringer trykke oss ned i gjørma? Det syns jeg er litt betenkelig. 

Så får vi bare inderlig håpe ingen gjør alvor av spøken min og sender dette inn som påmelding til Sinnasnekker`n. Jeg mener, det hadde unektelig vært fint med et ferdigoppusset hjem, eller en garasje å sette de fjorten ulike barnevognene våre inn i nå som vinteren står for tur på nytt igjen - vi har tross alt bodd i dette tidvise kaoset i noen år nå, men enda er jeg ikke der at jeg vurderer å brette hele elendigheta fram for vårt langdstrakte land i beste sendetid. Det holder med litt fjasing her på bloggen. 

fredag 11. oktober 2013

Alternativ fruktskål

Familien har vært i jaktmodus nå en stund, 
og vi har kost oss på Hamarøya med
flott natur og fantastiske opplevelser

En kveld satt vi i stua hos svigerfar,
og plutselig kom Steffen ramlende inn døra.
Han hadde med seg denne herligheten,
et fallgevir han hadde funnet på fjellet.
Han lurte rett og slett på om
dette var noe jeg kunne se meg mon i.
Snill fyr, eller hva?

Nydelige linjer!

Med veldig fin skålform
er den ypperlig til frukt!

Jeg er ei heldig dame, 
det er altså helt sikkert og visst.
Ønsker dere alle sammen
ei riktig god helg!

søndag 2. juni 2013

Garasjeprosjektet er påbegynt

Jippi! Nå er garasjedrømmen vår endelig i gang, det er på sommeren det skjer! Vi har hatt så utrolig fantastiske dager her i nord, og etter at eksamen var gjennomført hadde vi faktisk noen timer i løpet av dagen hvor vi ikke gjorde noe annet enn å være sammen som familie, og kose oss i hagen med nydelig vær. Da er livet herlig! Nok om det, i dag var det bilder fra garasjeprosjektet jeg skulle vise fram:

Her ser dere tomta som ble sprengt ut og klargjort for snart to år siden. Lekestativet som kom opp i vår skimtes i bakgrunnen - en fin plass å leke særlig når en er alene med alle tre. 

Dette bildet viser bedre størrelsen - god plass til dobbelgarasjen vår, gjett om jeg gleder meg!

Til vanlig er jeg veldig glad i naboene våre. De er en vesentlig del av årsaken til at vi trives så godt her vi bor. Det har f.eks hendt flere ganger at vi griller sammen, at fruen i huset kommer innom med blomster bare fordi vi er de vi er, at vi får fiskeforsyning på døra eller at ungene er bortom og koser seg. På dager som i går, er jeg spesielt glad i naboene våre. Særlig han som er forskalingssnekker, og som kommer og hjelper til sånn at arbeidet går som en lek. 

Her måtte de måle opp avstanden fra huset sånn at garasjen kommer på linje med boligen. Det tenker vi blir finest iom de to bygningene står så nært og begge vendt mot veien. Og om du stusser litt på den hvite bøtta som står under baderomsvinduet vårt, kan jeg bare - med passende mengde flauhet - innrømme at det er vårt svært avanserte bleiebøttesystem... Vi har stellebordet vårt stående under vinduet. og da er det mildt sagt genialt å bare åpne opp og slenge ut, rett i bøtta. Det blir ikke enklere. Så får det heller være med estetikken. Vi bor jo heldigvis på landet, og da er slike innretninger helt i henhold. 

Jeg gikk inn for å bysse på Mini, og for å legge sammen en maskin med klesvask (min nye yndlingshobby..), og da jeg kikket ut vinduet igjen hadde denne rammen plutselig kommet opp. 

Forskalingslemmer er smarte saker, 
har jeg skjønt.

Dertil egnet arbeidssko på en varm sommerdag. 

Jeg er dog ikke riktig sikker på hva HMS-reglementet sier til valg av fottøy. Jeg mistenker at det ikke akkurat er vernetå på disse snerte sakene, men som dere kan se er disse gutta tøffe, og godt vant til en solid trøkk innimellom. 

Lemmene festes med plank, 
og støttes opp på sidene for 
ikke å falle sønder og sammen. 

Som vanlig er vi svært godt bemannet.

Vi er uten tvil verdens heldigste.. :)

I dag har HM holdt på med avretting ved hjelp av hovedsaklig singel. Det var en høydeforskjell på tjue cm fra høyeste til laveste punkt, så da måtte det utjevnes før betongbilen ankommer sånn at det går med minst mulig betong. Etter at ungene var lagt bidro jeg på sjarmøretappen (innsatsen jeg gjorde i god tro med Mini i bæresele var visstnok verken ønskelig eller særlig bra utført, så den teller antakeligvis ikke), og vi var litt av et team der vi stod med hhv krafse og spade. Det ble veldig bra, og nå er det i følge den proffe lasermåleren vi fikk låne av supernaboen bare to cm som skiller høyeste og laveste punkt. Det kan tåles. 

Oppdatering kommer! I mellomtiden ønsker jeg dere alle sammen ei riktig fin uke! :)

søndag 19. mai 2013

Hvor lenge var vi egentlig borte..?

Onsdag i forrige uke pakket jeg unger med dertil egnet utstyr i bilen, smasket adjøss til mannen før vi satte fronten mot min vakre hjembygd. HM skulle jobbe hele torsdag, men ha fri i helga. Og med fri mener jeg naturligvis at han skulle jobbe uforstyrret med husprosjektet vårt.. Da vi kom hjem på søndag for ei uke siden ble jeg målløs av beundring - så mye hadde skjedd!

Vi begynte for flere uker siden å rive inne på rommet ved siden av barnerommet. Her er noen bilder fra den prosessen:







Da vi kom hjem hadde HM og svigerfar virkelig fått fart på sakene. Det første som møtte oss var en sperre lagd av plast (det minnet mistenkelig om en scene fra en skrekkfilm..og det tok noen dager før jeg vennet meg til den uvante lyden av plast som flyttet seg..)

Den blir uansett værende. Det er så praktisk med tanke på oppussingsstøv som dras med rundt til resten av huset. Her kommer flere bilder fra utviklingen der oppe:





Alt var revet, inkludert veggen mot gangen (som skal bli toalett), strømforsyning flyttet, mur revet, støypet og pusset, nye lekter var kommet på og alt skrot var samlet på hengeren. I tillegg hadde de montert opp loftsluke i taket, noe HM nesten måtte vise meg for at jeg skulle oppdage.. Nede i hovedetasjen står den nye døra og venter.

Og som om ikke disse bragdene var nok hadde de i tillegg flyttet og forankret trampolina, og satt opp lekestativ til ungene! Gjett om det var stas..! :)